Mannemonologene

PROGRAMBLAD

KulturKlovnene, Sentralen Ung og Junibarn Productions presenterer Mannemonologene av Stine Sandnes 24.-26. nov på Sentralen.

Produsent: Thora Helene Støren

Medprodusent: Thuy-Linda Luu

Manus/regi: Stine Sandnes

Arti Director: Phuong Costello

Scenografi/ kostymedesign: Anna Pham

Medvirkende: Alex Tran, Olivier Mukuta, Eyolf Soot Kløvig, Martin Furulund, Kevin Strøm, Alex Tran, Arturo Scotti, Lars-Erik Christophersen, Espen Sigurdsen, Julian Karenga, Marko Stojilijkovic, Nahom Feshatzion og Morten Anda Berg

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Hei,

Vi ble kjent med Stine Sandnes gjennom et manuskurs vi arrangerte i fjor høst. Hun utmerket seg med sitt glødende engasjement og enorm skriveglede. Det betyr mye for oss å ha henne med i KulturKlovnene i år, og ikke minst sette opp hennes nyskrevne stykket Mannemonologene, et stykke hun startet på da hun tok kurset vårt. For en reise det har vært!

Siden oppstarten i 2009 har vi jobbet med å skape mer mangfold bak og på scenen. Vi er allergiske mot rene mangfoldsprosjekter hvor intensjonen er god, men vi er overbevist om at det taler mot sin sak hvis de øvrige prosjektene ikke har dette fokuset. Det som skiller oss fra mange er at vi fletter inn dette i alle ledd. Både bak og på scenen. Dette gjelder spesielt å sette mennesker med forskjellige bakgrunn i nøkkelposisjoner. Hvor makta sitter.

Videre er det viktig for KulturKlovnene at det vi lager skal gjenspeile samfunnet vi lever i. Det vi ser på film, på en scene eller på tv er med på å bygge stereotypier. Hvorfor våger ingen å gå mot strømmen? For oss handler det ikke om å fargelegge sannheten, men å vise virkeligheten som den er. Vi mener at casting på stereotypier forsterker holdninger og verdier som ikke beskriver den verden vi lever i, men heller er med å sette mennesker i bås. Dette skaper avstand mellom mennesker og kulturer. Aldri før har det vært viktigere at produsenter, manusforfattere, filmskapere og regissører drar i samme retning og stopper den skumle polariseringen som vi ser mer og mer av i hverdagen vår. Vi har dessverre sett hvor farlig den type tankegods kan føre til.

KulturKlovnene tar gjerne opp temaer som er tabubelagte og underkommuniserte samtidig som vi skal levere høy kunstnerisk kvalitet. I årets teaterstykke Mannemonologene retter vi fokus på menn. Hvordan blir gutter voksne i dag? Overgangen er egentlig enorm fra ungdom til mann. Man skulle tro at det er lettere å være mann i den moderne tid hvor forventningene om å være den tradisjonelle mannen er mindre, men har dette heller skapt mer forvirring? Hva er mannsidentiteten i en stadig mer «kjønnsnøytral tid"?

Hva mener dagens menn om mannen? Det ser ut som verken kvinner eller menn bryr seg om menns utfordringer. Hvordan er det for gutter å vokse opp i et samfunn hvor mannstatistikken er meget dyster? Jentene får bedre karakterer enn gutter i 90% av fagene, og han dropper også ut av skolen oftere enn jentene. 3 av 4 som begår selvmord er menn. De har 5 år kortere levetid enn kvinnene. Kvinner får barna i 9 av 10 tilfeller etter samlivsbrudd. I tillegg har han større sjanser for drap, depresjon, alkoholavhengighet, ulykker og hjerteinfarkt. Mer enn 9 av 10 som sitter i fengsel er menn.

I år feirer KulturKlovnene 10 år! Vi er kjempe stolte over årets produksjon. Håper du også liker den!

Linda Luu, grunnlegger og leder i KulturKlovnene

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Hei, alle sammen!

Jeg har den store æren å jobbe med et helt nytt teaterstykke skrevet av Stine Sandnes i høst.

Vinteren 2017 skrev masterstudent Stine Sandnes teaterstykket «Kvinnemonologene», som hadde urpremiere samme år på Teater Neuf. Samtlige forestillinger ble utsolgt før premieren, det samme gjorde de påfølgende ekstraforestillingene noen uker senere. I ettertid har «Kvinnemonlogene» spilt for fulle hus i Kristiansand, Oslo, Bergen og Ski. Vi forstår vi må snakke om kvinner, så hvorfor vil Sandnes nå at vi skal snakke om menn? Sandnes visste allerede i 2017 at hun måtte si B hvis hun skulle si A. Sommeren 2019 startet intervjuene, og den kreative prosessen var i gang.

Regissøren har blant annet intervjuet en av Norges rikeste menn, en tidligere innsatt, en tenåring med spiseforstyrrelser og en far som ikke lenger har rett til å se sitt barn. Menn topper listene i dette landet. De besitter de fleste lederstillingene, de er blant landets rikeste. Samtidig beholder de førsteplassen år etter år på selvmordsstatistikken, og unge menn gjør det dårligst på skolen. Vi må snakke om menn.

Monologene er basert på intervjuene og skuespillerne tolker teksten i samspill med Sandnes. Slik blir rollefigurene til. Formatet på forestillingen gjør hver enkelt historie like viktig, og skaper rom for samtaler i etterkant av forstillingen da flere i publikum kan kjenne seg igjen i karakterene.

Både i alder, utseende, kulturell bakgrunn og nasjonalitet sørger regissøren for å skape bredde i karakterene. Den yngste skuespilleren er 16 år, den eldste bikket 70.

Mangfold er viktig for forestillingens underliggende mål; nemlig å vise at mannsrollen, og mannen i seg selv, ikke kan plasseres i en boks.

Ønsker dere en god forestilling!

Thora Soot, produsent

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Hei, 

Da jeg nylig skulle henge opp plakater av mitt siste stykke “Mannemonologene” tok det ikke lengre tid enn at ang opp den første plakaten tiltrakk jeg meg oppmerksomheten fra en mann som kunne fortelle meg at “Det er passe ironisk at en kvinne skriver om menn. Det er jo faktisk et stort problem at kvinner skriver om mannsproblematikk”. Jeg svarte selvfølgelig med å si at han fikk komme på forestillingen å bedømme selv.  

Men likevel så kan man jo spørre : Så hva får en dame, og attpåtil en selverklært feminist, til å ville lage et stykke om kun menn? For meg er jo svaret  ganske enkelt, men ser ut til å være vanskelig å forstå for andre. For meg handler feminisme om likestilling mellom kjønnene og at man skal ha like muligheter til å velge hva man vil. For meg er det da viktig å undersøke ting som er tilknyttet kjønn, og se hva som kan være begrensende for menn og kvinner.  

I hele sommer intervjuet jeg menn i alle aldere, og med alle mulige bakgrunner om livene deres. Disse intervjuene har blitt til 13 monologer om menns liv som tar opp temaer som mobbing, omsorgssvikt, selvmord, det å være homofil, diskriminering, psykisklidelse, samværssabotasje, med mer. Det ble utrolig mange flotte, sterke og såre intervjuer som jeg satt igjen med.  

Jeg vil tørre å påstå at både menn og kvinner blir sosialisert inn i litt ulike kjønnsrollemønsteret som kan begrense oss selv som mennesker. For eksempel ser vi at i følge en fersk rapport fra forskning.no ser vi også at gutter mobbes mest, både fysisk og psykisk. Måten man lenge har tenkt var en typisk “jentemåte” å mobbe på, baksnakking, og utfrysninger, viser seg å ikke være typisk jentete i hele tatt. Men på grunn av at vi har sett på denne type samspill som “jentete” så har ikke dette blitt sett av verken lærere, foreldre eller forskere før nå. Det at vi er så farget i synet vårt på hva som er gutte- ting og jente-ting på denne måten med på å ødelegge, både for gutter og jenter. 

Jeg har snakket med menn som har vært redde for å følge interessene sine, kun fordi de var redde for på bli stemplet som homofile og på den måten bli mobbet. “Homo”, “femi”, “bitch”  er jo fortsatt skjellsord som ofte gutter for slengt mot seg i skolegården, om de ikke helt følger normen for hva som er “normalt” for at gutter skal like.  

Man kan si at noe av dette kan virke som ganske enkle ting, men hva om dette også er med på å gjøre at for eksempel menn som blir utsatt for seksuelle overgrep, kan synes at det er ekstra vanskelig å anmelde og søke hjelp? Eller er det ekstra vanskelig for menn som sliter psykisk å søke hjelp fordi samfunnet forventer at menn bare skal være tøffe og bare tåle alt?  

Et sånt samfunn ønsker jeg virkelig ikke å leve i.  

Statistisk så ser vi også at menn befinner seg både på “toppen” og “bunnen” av samfunnet. Det er flest menn som er millionærer og milliardærer, og det er flest menn som sliter med rus, dop, avhengighet og det er flest menn som utøver vold, blir utsatt for vold og sitter i fengslet. Menn topper også statistikken på selvmord og flest dødsulykker i jobbsammenheng. I tillegg ser vi at saker der mor og far ikke er et par, men har barn sammen, at det er det langt verre for far å få delt samvær om mor skulle slå seg vrang. Hva sier det om hvordan vi ser på mannen sin evne til å være far? Er det sånn at vi tenker at mor automatisk er den beste forelderen? Dette kan jo i enkelte tilfeller være en antakelse som kan være direkte skadelig for barnet om mor egentlig ikke er i stand til å ta vare på barnet.   

Det er selvfølgelig også mye positivt med kjønnstatistikken i Norge. Menn tar større ansvar i hjemmet og større del i barns liv enn før. Vi er så heldige å få bo i et av verdens mest likestilte land, og det vil jeg si er en vinn- vinn for både menn og kvinner.  

Det er likevel mange ting som fortsatt vi kan bli bedre i. Flere og flere gutter dropper ut av skolen og sliter med dagens skolesystem. Dette er noe vi må ta på alvor. Vi har vært ganske flinke på å prøve å rekruttere menn inn i såkalte ”kvinneyrker” som barnehage, sykepleier osv. Men hvordan ser ting ut den andre veien? Er vi like flinke til å oppmuntre kvinner til å tenke på å bli rørleggere, snekkere og søppeltømmere? Dette er da yrker som fortsatt er så å si mannsdominerte i dag.  

Etter intervjuene i sommer vil jeg si at jeg føler meg utrolig beæret over at så mange menn ønsket å åpne seg for meg å dele sine historier, sånn at jeg kunne lage monologer ut av det, og løfte frem deres liv. Så svaret på spørsmålet “kan en kvinne skrive et skuespill om menn?” får  vel være opp til de som komme og ser på 24., 25. og 26. november på Sentralen.  

Mine inntrykk er etter å ha skrevet både Kvinnemonologene og Mannemonologene er at det meste koker ned til at de fleste bare ønsker å føle seg god nok som de er, føle seg verdifulle og at de bidrar med noe viktig og at de ønsker å elske og føle seg elsket. Etter å ha snakket med flere menn, er også inntrykket jeg sitter med at mange menn er redde for å virke som at de syter og klager når de snakker om utfordringer. Det er noe jeg mener de ikke burde,  folks problemer, uavhengig av kjønn, burde selvfølgelig tatt på alvor. Ting kan alltid bli bedre. Så sånn sett så har det kanskje vært fint at det nettop var en kvinne som skrev om utfordringer menn i møter i dagens Norge i Mannemonologene?

Jeg håper i hvert fall at flere og flere menn vil tørre å åpne seg for dem de er glad i, og fortelle når de har det vanskelig, og jeg håper flere vil ta seg tid til å lytte til dem når de velger å gjøre det. Sånn skapes mer forståelse mellom hverandre og mellom kjønnene.

Stine Sandnes, manusforfatter og regissør

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

 BAKGRUNN

“Mannemonologene” er et teaterstykke som er basert på intervjuer med menn som bor

i Norge. “Mannemonologene” består av 12 monologer der hver monolog tar for seg et tema knyttet til det å være mann i dag.

Temaer som tar opp er blant annet hva vil det si å gå fra det å være gutt til mann? Hva slags forventninger har samfunnet til en mann i dag? Hva slags utfordringer opplever menn og unge menn i dagens Norge?

Det blir garantert mange følelser og emosjoner som blir satt i sving når ting som oppvekst, utfordringer i skolen, psykisk helse, kropp, samliv og identitet blir tatt opp fra et manns perspektiv.

Stine Sandnes har tidligere skrevet “Kvinnemonologene” som kom ut i 2017, og har siden da hatt 20 forestillinger fordelt over tre ensembler og 3 byer: Teater Neuf i Oslo, Teateret i Kristiansand og Nordic Black Theatre i Oslo. Alle forestillingene har vært utsolgte. “Kvinnemonologene” har i løpet av kort tid fått faste tillhengere, og mange har ventet på oppfølgeren “Mannemonologene”. 

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

FØRSTE AKT

HVA SKJER, BROR?

PHUONG Alex Tran

ABEL Nahom Feshatzion

UT AV SKAPET

Kevin Strøm

JOMFRU I NØD

Martin Furulund

SAMVÆRSSABOTASJE

Morten Anda Berg

IKKE MAMMA

OLAV Eyolf Soot

BEST I Å VÆRE BEST

Arturo Scotti

DRØMMEREN

Olivier Mukuta

ANDRE AKT

KVINNEN SOM FLYTTET INN

Marko Stojiljkovic

KONTROLL

Lars-Erik Christophersen

Å HØRE HJEMME

Julian Karenga

SINNAMESTREREN

Martin Furuland

SELVMORDET

Espen Sigurdsen

EN EKTE MANN

PHUONG Alex Tran

ABEL Nahom Feshatzion

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

PRODUKSJONSGRUPPA

Thora Soot, produsent
Thora Soot er danser, skuespiller og sanger. Hun har en bachelor i Art Direction fra Westerdals og master i innovasjon og entreprenørskap fra NMBU. Hun er TED-talk foredragsholder, hun er gründer og hun er en prisvinnende sosiale medie-rådgiver. Hun har også vært skuespiller og markedsføringsansvarlig i Kvinnemonologene og Broadway-musikalen Into The Woods på Chateu Neuf.

Linda Luu, medprodusent
Hun er sangskriver, manusforfatter, regissør og produsent. Hun har blant annet skrevet musikalene "Under Samme Himmel" (2012) og "Domino" (2015) hvor begge ble satt opp på Den Norske Operaen. Linda Luu har også vært manusforfatter til "Savann - the moon catcher" (2014), "Sam og de tre juleønskene" (2016), "Bernards julekort" (2017) og "Den siste julesangen" (2018). Luu er utdannet lege fra NTNU i Oslo og jobber som fastlege i Oslo. Hun tar for tiden også en bachelorgrad i musikkvitenskap ved UIO. Linda Luu er grunnlegger og leder i KulturKlovnene.

Stine Sandnes, manusforfatter og regissør
Hun er manusforfatter og regissør. Hun har en master i sosiologi og har skrevet og illustrert barneboka Fjøsnissen. Sandnes hadde suksess med teaterstykket Kvinnemonologene, og den ble blant annet satt opp på Teater Neuf, Teateret i Kristiansand, Nordic Black Theatre, Immaturus studentfestival i Bergen, Rådhusteateret i Ski og Off-Hedda. Sandnes har også vært initiativtaker, skribent og idéutvikler til kortfilmen Meg, muslim - Nok om det.

Phuong Costello, art director
Phuong Costello er en av grunnleggerne i KulturKlovnene. Han har en bachelorgrad i informatikk ved NTNU og utdannelse i digital mediedesign ved HiT. Phuong Costello jobber tidlig daglig som profesjonell fotograf og digital rådgiver/produsent. Han har tidligere vært art director for musikalen "Domino" (2015) og teaterkonsertene "Bernads julekort" (2017) og "Den siste julesangen" (2018) i regi av KulturKlovnene.

Anna Pham, kostyme- og sminkeansvarlig
Anna Pham har fullført kurs i teatersminke i regi av KulturKlovnene og er utdannet lærer. Hun har hatt ulike ansvarsområder i KulturKlovnene siden 2012 og har blant annet vært med i kostyme- og sminkegruppa under musikalen "Under Samme Himmel" på Operaen. 
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Foto: Phuong Costello

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

SKUESPILLERE

Alex Tran

Alex Tran er en 16 år gammel student ved Kuben Videregående Skole. Han studerer til daglig elektrofag, men skal for første gang prøve seg som skuespiller. Alex har en stor interesse for både dans, drama og krim.

Espen Sigurdsen

Espen Sigurdsen er utdannet skuespiller ved The Lee Strasberg Theatre & Film Institute - New York, hvor han har bodd og jobbet som profesjonell skuespiller. Espen har blant annet laget filmer med Sebastian Sdaigui, Anna Gutto og Malcolm McDowell 🤩 Kanskje har du sett Espen på Sjiraffen Kultursenter i Trondheim? Eller på Chateau Neuf - Det Norske Studentersamfund, Den Norske Opera & Ballett og Nordic Black Theatre & Cafeteatret?

Eyolf Soot

Eyolf Soot er en norsk skuespiller med bred og lang erfaring fra norsk teaterliv. For mange er han mest kjent som Walter fra Familiesagaen De syv søstre, men for oss som kjenner ham vet vi at han trives aller best på scenen. Eyolf har spilt i store oppsetninger som "Midtsommernattsdrøm", "Dantons død" og "Tolvskillingsoperaen". I "Mannemonologene" skal Eyolf utforske karakterarbeid med en ukjent rollefigur, siden alle monologene er basert på intervjuer med ekte (og anonyme) menn.

Julian Karenga

Julian Karenga er en 24 år gammel skuespiller født og oppvokst i Tromsø. Han ble uteksaminert i 2018 fra The Liverpool Institute for Performing Arts, og var 2 måneder i Zambia med Barefeet theatre. Julian har opplevd det varierte livet som frilansskuespiller i London, og etter 9 måneder er han nå tilbake i Norge. Etter å ha tilbrakt vår og sommer i Tromsø som Maradona i Tromsø Byteaters familieforestilling "Stjert og Maradona" er Julian nå klar for "Mannemonologene".

Julian har nylig vært aktuell med monologforestillingen "Snöbrun" som er selvskrevet og egenprodusert i hjembyen Tromsø og Rådstua Teaterhus. 

Olivier Mukuta

Olivier Mukuta er en norsk-kongolesisk skuespiller som vant Amandaprisen i 2016 for sin rolle i filmen Welcome to Norway. Her spilte han rollen som flyktningen Abedi i godt selskap, selveste Anders Baasmo Christiansen spilte mot ham og vant selv Amandaprisen for beste hovedrolle. Ellers driver Olivier med tech-startupen Vipicash, og er utdannet ingeniør. Vi blir alle inspirert av hans pågangsmot og gode humør.

Morten Anda Berg

Morten er utdannet fra NISS - Nordisk Institutt for Scene og Studio og HiNT. Han har faktisk også vært på verdensturné med teaterkompaniet Compagnie Philippe Genty og forestillingen «Forget me not». Han har også vært tilknyttet Teatret Vårt samt produsert egne forestillinger sammen med sine kolleger i Teater Krumspring. De siste to årene har han turnert med den kritikerroste barneforestillingen "Om bare lyseblå kunne bli superhelt". Morten regisserer i tillegg årets Kattateateret 2019, så det blir mye sceneliv på denne karen!

Lars-Erik Christophersen

Lars-Erik Christophersen er en 25 år gammel mann fra Jessheim. Han studerte drama på Jessheim Videregående Skole, og har bakgrunn i metodeskuespill fra NSKI Høyskole. For tiden studerer han tekstforfatter på Westerdals. — Det har egentlig bare handlet om at jeg alltid har elsket å skape og formidle, forteller Lars-Erik.

Kevin Strøm

Kevin Strøm er en 26 år gammel mann som er utdannet ved Musikkteaterhøyskolen. Noen har kanskje sett ham i trange tights som prins i Into The Woods Oslo, eller kanskje du så ham i sommer på showet "Moro har aldri vært så gøy"?

Marko Stojiljkovic

Marko har nesten 600 studiepoeng, så han er en skikkelig lesehest. I tillegg er han en meget god danser, og kanskje du har sett ham i MGP på NRK Underholdning? Marko har også vært å se i teaterstykket Kvinnemonologene av Stine Sandnes i Kristiansand. Marko ønsket å prøve seg på en litt utfordrende rolle, og å spille en maskulin mann. Om det å være mann forteller Marko at det er egentlig fantastisk, men at mange menn fortsatt blir tvunget inn i roller de ikke er komfortable med. — Det er store forventninger som stilles til en gutt eller mann. Ikke gråt, ikke vis følelser, ikke ha på deg rosa skjorte, ikke dans ballett. Det å komme til Norge gjorde at tingene ble mye lettere for meg, avslutter Marko tankefullt.

Nahom Feshatzion

Nahom er fra Ellingsrudåsen som til daglig jobber med barn og ungdom. Han har en bachelor i markedsføring, og han ser frem til å prøve seg som skuespiller. Du har mest sannsynlig hørt stemmen hans på film, sist i Spider-Man: Into The Spider-Verse i rollen som Miles Morales. Nahom syns rollen hans tar for seg aktuelle situasjoner og utfordringer mange opplever som ung gutt eller mann. — Selv om jeg ikke kjenner meg igjen i alt personlig, så har jeg sett det rundt meg og vet om problematikken. Det er veldig interessant hvis man tar seg tid og tenker over noen av tinga. Man tør kanskje ikke å ta egne valg og heller følger det "samfunnet" har bestemt, reflekterer Nahom når han snakker om stykket.

Martin Furulund

Martin Furulund er utdannet skuespiller fra NISS - Nordisk Institutt for Scene og Studio og Norsk Skuespillerinstitutt. Han var sist å se i Netflix-serien The Last Kingdom og NRK suksessen "Monster". 

Arturo Scotti

Arturo har du kanskje tidligere sett i NRK P3 serien "På date"? Han har vært med i mange ulike produksjoner, blant annet "Pikene på broen" av Tre Arter Teater, "En stemning av pest" på Kulturkjerka i Arendal og han har også fremført en egenskrevet monologforestilling på Vaktbua stue i Kristiansand. Arturo ser frem til å utforske mannsrollen mer i denne forestillingen, og har gjort seg noen tanker rundt tematikken: " - ifølge media kan man sikkert få en følelse av at mannen gjennomgår en identitetskrise for tida. Jeg trokke det er helt sant, personlig mener jeg vår tids menn kanskje er historiens mest sårbare og åpne."

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Vi ønsker til slutt å rette en stor takk til

Kathrine Neerland Dodd og Sentralen Ung for formidabel støtte og et godt samarbeid!
Vi digger dere <3

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Har du lyst til å støtte vårt arbeid?
Bli vår grasrotsgiver hos Norsk Tipping! Legg oss til som din mottaker.
VIPPS gjerne 40 kr til støtte for vårt arbeid med mangfoldig scenekunst. Husk å velge "Kjøp og betal til" og søk opp oss: KulturKlovnene #123580

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::